Blodprøve

Hensikt:
Hensikta med dette forsøket var å finne ut kva for ein blodtype vi hadde sjølv, ved hjelp av ABO-systemet og antistoff.

Teori:
I denne øvinga så stakk vi oss sjølve med ein "stikke-ting" som berre kunne bli brukt ein gong. Vi kunne finne ut om vi hadde blodtype A, B, AB eller O. I tillegg måtte vi tilsette anti A og anti B, for å sjå om det koagulerte (den kjemiske reaksjonen)

Utstyrsliste:

• Glasplate
• Etanol
• Bomull
• Blodlansett
• Antistoff A og B
• Rørepinnar 

Framgangsmåte:
Det første vi gjorde var å finne det nødvendige utstyret for å utføre forsøket. Deretter skulle vi stikke oss sjølve, og så skulle vi legge 2 bloddråpar på ei glasplate. Deretter kom vår kjære biologi lærer Hanne med antistoff A og B. Når vi hadde fått tilsett dette, måtte vi røre antistoffet og bloddråpa saman. Etter det så var det bere vente å sjå om blodet vårt koagulerte med enten antistoffet A eller B.

Resultat:Nokre av oss fann ut at vi hadde blodtypen A, siden det koagulerte med antistoff A.

Feilkjelder:
Dei ulike feilkjeldene som kunne ha oppstått var at blodet vårt kunna ha stivna før vi rakk å tilsette antistoffa.  Anti A og B kunna ha blitt blanda saman o.l.

Osmose i raudlauk

Hensikt: 
Hensikta med forsøket var at vi skulle få sjå kva som skjedde når vi tok ei saltløysning på hinna til raudlauken. Vi skulle sjå om vatnet trengte inn i cellene, noko som vi kallar for det osmotiske trykket.

Teori:
Osmose er definert som diffusjon av vatn gjennom ei delvis gjennomtrengelig hinne. (selektivt permeabel) Osmose er ein passiv transport, det treng altså inga energi. Vatnet passerer ifrå ein plass der det er høg konsentrasjon av vatn til ein stad med lågare konsentrasjon av vatn. I dette forsøket skal vi sjå på osmose i levande celler frå raudlauk. Raudlauken er fin å bruke til dette forsøket sidan cellene er så tydelige på grunn av den raude fargen.

Framgangsmåte:
1) Det aller første vi gjor var å ta av ein hinne frå ein raudlauk. Deretter låg vi dette opp på eit objektglass og eit dekkglas opp på raudlauk-hinna.
2) Etter vi hadde studert korleis cellene såg ut med mikroskopet før vi tilsette saltløysninga, tilsette nettopp vi saltløysninga ved kanten av dekkglasset.
3) Når vi hadde tilsett saltløysninga såg vi at cellene "skrumpa" inn. Her har vatn diffundert ut av cella, og celleinnhaldet skrumpar derfor inn.


Utstyrsliste

• Raudlauk
• Objektglas
• Dekkglas
• Mikroskop
• Skalpell
• Dropeteljar
• Metta NaCl-løysning.
• Filtrerpapir

Resultat:




Diskusjon:


Når saltløysninga som blei tilsett cellene i raudlauken blei vatnet frakta ut av cellemembranen på grunn av osmose - dette er fordi det balanserar forskjellen mellom cellene og miljøet på utsida. Dette kallar vi for det osmotiske trykket. Dette førte til at cytoplasmaet endret volum, cellemembranen foldet seg og det røde pigmentet blei konsentrert og fikk dermed ein mørkare farge. Dette stemmar med teorien, men da ferskvatnet blei tilsatt, skjedde det noko som avvek frå teorien.




Konklusjon:
Vi konkluderte oss fram til at vi faktisk kan sjå kva som skjer når vi tilsett ei saltløysning der cellene allerede hadde vatn i seg. Vi lærte og at vatnet diffiderar ut frå cella sidan saltet "tørkar" det ut, akkurat som med klippfisk bl.a. Når saltløysninga som blei tilsett cellene i raudlauken

Feilkjelder:
Ulike feilkjelder som kunne ha oppstått i dettte forsøket var at hinna kunna ha vore øydelagd, vi kunna ha tatt feil saltløysning og tatt noko heilt anna enn sjølve saltløysninga.

Osmose i raudløk

Heniskt: 
Hensikta med dette forsøket er å bli meir kjent med lysmikrosopet.
I biologifaget er det viktig å bli kjent med det.

Teori:
Alle levende organismar er bygd opp av celler. Løken har epitelceller. Dei ligg tett samman og er svært regelmessige. Cellene er store, og dei har tydelig cellevegg, kjerner og vakuoler.


Utstyrsliste :
-Lysmikroskop
- Millimeterpapir
- Dråpeteller med vann
- Objektglass
- Dekkglass
- Rødløk

Framgangsmåte: 
- Sjå først på ein liten bit av eit millimeterpapir, så finner du ut kvar mykje av mikrooskopet viser ved kvar        
   forstørrelse.
- Så lagar du preparat, som du gjer ved å legge det du skal sjå på eit objektglass, dekke det med eit dråpe
   vann så dekke det med eit dekkglass. Deretter plassere du heile på objektbordet. Preperatet som ble
   blei brukt var løkskjell.
- Reguler lysinngangen med lysblendaren, og observer korleis det framhever forskjellige strukturer.

Bilde 1: Mikroskop oppsette

Resultat:

Diskusjon:


Konklusjon:
Raudløken hadde ein enkel cellestruktur. Vi konkluderte med det at cellestrukturen blei best observert på forstørringa 40x. Vi kunne tydeleg sjå celleveggane rundt dei forskjellige cellene. Vi såg òg at løken hadde utrulig mange vakuolar, noko som gjor det vanskeleg å skille dei frå cellene. Vakuolen fungerar som næringslager for løken, og denne var fargeløs sidan den ikkje tek opp fargestoff. 


Feilkjelder

Dei ulike feilkjeldene som kunne ha oppstått :
- Kunne vore mange vannboblar slik at det blei vanskeleg å skilje mellom vakuolar og cellar.
- Vore feil på mikroskopet.

Meitemarken

Hensikt:
Hensikta med dette forsøket var å undersøke korleis meitemarken reagerte på stimulid som lys og temperatur. 

Teori inkludert hypotese: 

Utstyrsliste: 
- Levande mark
- Papir
- Teip
- Lampe
- Glasrøyr 

Framgangsmåte:

- Først så tok vi på papir ved nedre delen av glasrøyret.
- Deretter så lot vi meitemarken krype inn i røyret, og dekte til med papir på toppen av røyret.
- Vi holdt ei lampe over røyret der det ikkje er noko papir på, og registrerte oss reaksjonen meitemarken
   gav oss.
-Så flytta vi papirrøyret slik at ulike delar av meitemarken får lys, og registrerte oss korleis dei delane
  på meitemarken reagerte. 

Resultat:

Diskusjon: 

Desse resultata betyr at meitemarken trekker seg automatisk vekk frå lyset og inn til det mørke pga. (mest sannsynleg) arven. Den trekk seg unna og bort til mørket for å unngå eventuelle farar som oppbevarar seg i lyset.

Konklusjon:

Vår konklusjon stemte med vår hypotese, der den kom til å trekke seg unna lyset og bort til det mørke.

Feilkjelder:

Meitemarken kunne ha dødd bl.a.